– Satsingen er stor, det skal investeres milliardbeløp og det er behov for mange ansatte og leverandører. Dette gir betydelige muligheter lokalt og i regionen. Dette krever økt samarbeid mellom bedrifter, kommuner, næringsapparat, frivillighet og lokalsamfunn, sier Smalås.
Joma Gruver har gjennom systematisk arbeid med sentrale utviklingsprogrammer etablert og forsterket lokale og regionale nettverk i selskapets satsing og oppbygging med utgangspunkt i Røyrvik. Utviklingsprogrammene har allerede gitt resultater innen leverandørutvikling, utdanning og kompetanse og bolig. Dette arbeidet skal forsterkes og videreutvikles i den neste fasen selskapet nå står foran.
Smalås mener denne jobben blir enda viktigere i årene som kommer, når aktiviteten øker og behovet for koordinering, vertskap og tilrettelegging blir større.
– Før har vi hatt god tid. Nå blir det travelt. Skal vi lykkes med å få folk til Namdalen og Trøndelag, og unngå at dette bare blir store turnusordninger, må kommunen og regionen være proaktive. Det handler om vertskap, etableringer og tilrettelegging. Da blir det helt avgjørende at det fortsatt er menneskelige ressurser i næringsapparatet som kan drive dette arbeidet videre også etter at omstillingsprogrammet er over, sier Smalås.
Åpning i 2030
Joma Gruver er nå i gang med et omfattende boreprogram for å kartlegge forekomster, kvalitet og randsoner i området. Samtidig arbeides det med ny reguleringsplan, utslippstillatelser og den såkalte PFS-forstudien, som skal gi svar på blant annet transportløsninger, driftsmodell, bemanningsbehov og hvordan kobbermalmen skal brytes. Målet er å ha forstudien klar i løpet av 2027.
Målet om planlagt åpning i 2030 og godt over 100 arbeidsplasser i Røyrvik står ved lag. I tillegg vil det svenske eierselskapet Bluelake Mineral ha behov for ytterligere arbeidskraft på svensk side av grensen.
– Vi skal bygge en kompetent organisasjon med sterk lokal forankring. Det vil bli behov for mange ulike kompetanser fram mot oppstart, sier Smalås.
Allerede nå merkes aktiviteten i lokalsamfunnet. Boreteamene som har vært i området gjennom vinteren og våren har brukt lokale tjenester og næringsliv aktivt.
– Vi ser allerede ringvirkningene. Folk bor lokalt, handler i butikkene, fyller diesel, leier skutere og bruker lokale tjenester. Aktiviteten vil gradvis øke jo nærmere vi kommer 2030. Nå begynner vi å se resultatene av mange års planlegging. Prosjektet går veldig godt, og vi ser at ting rundt oss også begynner å falle på plass, sier Smalås.
Utviklingsprogrammene som fundament for videre vekst
– På grunn av støtten fra omstillingsprogrammet har vi fått jobbet systematisk med utviklingsprogrammene og kommet på et helt annet nivå enn vi ville gjort uten denne støtten. Vi har fått et kjempefundament for det videre arbeidet, og det betyr mye både lokalt og regionalt, sier Smalås.
Smalås trekker samtidig fram at Børgefjell Utvikling har hatt en langt større betydning enn bare økonomisk støtte.
– Børgefjell Utvikling har vært en utløsende faktor for å komme opp i den farta vi har i dag. Den jobben Eirik Iversen har gjort, som menneskelig ressurs, har vært like viktig som pengene. Det viser hvor avgjørende det er å ha mennesker i utviklingsapparatet som kan jobbe tett på næringslivet. Den økonomiske støtten alene er ikke nok hvis man ikke samtidig har den menneskelige ressursen på plass, sier Smalås.
Iversen på sin side gir ros til Joma gruver sitt systematiske og strategiske arbeid med etablering og forsterking av utviklingsprogrammene støttet av Børgefjell Utvikling. Dette gir et unikt fundament å bygge videre på. Arbeidet er en nøkkel i å tilrettelegge for lokal og regional verdiskaping, og utløse ønskede ringvirkninger og samfunnseffekter knyttet til Joma Gruver sin rolle som motor for vekst i årene som kommer.
– Denne satsingen gir store muligheter og det krever at samfunn og næringsliv posisjonerer seg for å gripe disse mulighetene. Det har jeg god tro på at de vil gjøre, avslutter Iversen.